Search
  • BMO

Festningsparken som konsertarena

Høringsuttalelse fra styret v/ Bakklandet Menighets Omsorgsenter (BMO)

Viser til saksframlegg Arkivsak.: 12/45269 og PS 190/12 ”Bruk av parkområdet ved Kristiansten festning til større konserter” Formannskapet vedtok på sitt møte 16.10. 2012 å sende saken tilbake til rådmannen, «for å gi beboere i området mulighet til å gi sine innspill før formannskapet tar saken til behandling.»

Styret v/BMO inviterte 15.10.2012 kommunaldirektør Morten Wolden, avdeling kultur og næring, Trondheim kommune, til styremøtet 22.10 for å orientere om konsertarenaplanene. Under orienteringen deltok også rådgiver Knut Kvaran.

BMO har de senere årene positiv erfaring med mindre familie- og sportsarrangementer på dagtid i nærområdet ved Kristiansten festning. I forslaget ” ”Bruk av parkområdet ved Kristiansten festning til større konserter” beskrives en helt annen bruk av friområdet og en helt annen størrelse på arrangementene og konsertene.

BMO vil med sin beliggenhet øst for friområdet ved Kristiansten festning og Festningsgata være nærmeste nabo til den foreslåtte konsertarenaen. Omsorgsenteret, grunnlagt i 1955, har totalt 37 plasser for beboere med behov for heldøgns tilbud i sykehjem. BMO består av en sykehjemsavdeling for 30 beboere, et bofellesskap med sju plasser for fysisk friske demente beboere og en dagavdeling for ti hjemmeboende brukere. I tillegg har BMO sju omsorgsleiligheter tilpasset beboere med omsorgsbehov. Av de 30 beboerne på sykehjemsavdelingen er det til enhver tid en stor andel demente. Sammen med bofellesskapet for fysisk friske demente beboere utgjør dermed demente et flertall av beboerne.

Ytterkanten av den foreslåtte konsertarenaen vil, basert på en skisse gjengitt i «Mulighetsstudie av Kristiansten festning som konsertarena», ligge omlag 50 meter fra BMO. Ytterkanten danner også en av de ytre delene av konsertscenen.

Vi finner det kritikkverdig at verken Trondheim kommune eller konsulentfirmaet Pricewaterhouse Coopers AS (PwC) , som var oppdragsansvarlig for mulighetsstudien, ikke under noen del av forarbeidet eller utarbeidelsen av forslaget, har tatt kontakt med BMO for å informere eller innhente synspunkter eller opplysninger fra administrasjonen og/eller styret.



Trondheim 31.10. 2012

Vi ble heller ikke benyttet som høringsinstans, noe som ville vært naturlig, nærheten til arenaen tatt i betraktning.

Dette på tross av at studien nevner sykehjemmet som en av naboene til den planlagte konsertarenaen og samtidig peker på at «den største utfordringen med hensyn til utendørskonserter ved Festningen ansees knyttet til støy». Mulighetsstudien påpeker også at «belastningen vil variere avhengig av hvordan scenen vinkles», underforstått at dess mer scenen vender mot BMO, jo større blir støybelastningen. Det blir også gjort oppmerksom på «at lydprøver på dagtid og rigging kan innebære en støybelastning» og at «hva som blir oppfattet som uakseptabel støy vil være individuelt og ofte uavhengig av om dette helsemessig er skadelig. Det må derfor påregnes at dette blir et diskusjonstema.»

Det heter i en analyse av antall konserter at «beboerne vil sannsynligvis kunne leve med høyt støynivå 2-3 ganger årlig. Utnyttelse av en fleksibel arena (med 4-5 mindre arrangement i tillegg) kan imidlertid øke antallet arrangementer som oppleves som en støyutfordring for beboerne til 6-8.”

Mulighetsstudien baserer sin gjennomgang av støy i stor grad på føringer i veilederen ”Musikkanlegg og helse” utgitt av Helsedirektoratet i april 2011. Det vises også til ”Veileder – Miljøverndepartementets retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442)”. Punkt 8.4 i denne omhandler støy fra underholdning.

I sin analyse av utfordringen som er knyttet til støy, konkluderer Pwc med at «de helseplager som kan være relevante i denne sammenheng er ”alvorlige og gjentatte søvnforstyrrelser” og ”ødelagt trivsel i hvileperioder”. Det vises i denne forbindelse til Helsedirektoratets veileder hvor det heter at «det har i mange år vært praktisert grenseverdier for lyd ved arrangementer i Oslo. Disse har også vært «adoptert» av andre kommuner» ”.

Styret ved BMO stiller seg bak PWCs konklusjon i kapittel 5.9 i mulighetsstudien om at utfordringen i nærhet av konsertarenaen til skole, barnehage og sykehjem gjør at dette bør «utredes med hensyn til konsekvensene av støybelastning overfor disse befolkningsgruppene. Særlig tenker vi på barn under 13 år og sykehjemspasientene». I den forbindelse vil vi bemerke at mens skoler og barnehager er stengt på de tidene av døgnet hvor konsertene er tenkt avviklet, er BMO en døgndrevet institusjon hvor våre beboere er til stede 24 timer i døgnet, både før, under og etter konsertarrangementene.

Støy og demente

Angitte grenseverdier i Helsedirektoratets veileder er tålegrenser for støy for vanlige friske mennesker som selv er i stand til å forstå hvor støyen kommer fra, hva slags støy det er snakk om og hvor lenge støyen vil vare. Ved BMO finnes det et stort antall demente beboere som ikke har disse forutsetningene. Det vil altså ikke nytte i forkant å informere en dement beboer om konsertstøyen fordi en slik type informasjon verken vil bli forstått eller husket.



Både de ansattes årelange erfaring i den daglige kontakten med demente beboere ved BMO og en rekke studier, både norske og utenlandske, viser at støy skaper engstelse, utrygghet, forvirring og uro. Fordi mange demente ikke greier å gi verbalt uttrykk for sin engstelse og uro, og også mangler evne til å sortere impulser og regulere stimuli fra omgivelsene, vil dette lett slå ut i sosialt uhemmet atferd og språk. Trygghet i miljøet er viktig for personer med demens. I situasjoner som oppleves som utrygge, oppstår det raskt uro, irritabilitet og endret atferd. Situasjoner med støy er uten tvil en slik opplevelse. Utfordrende atferd hos enkelte demente vil svært ofte også ha innvirkning på pårørende, andre beboere og personalet, og oppleves som en meget krevende situasjon.

Støyen vil også oppleves som en belastning for de øvrige beboerne. Om støy som utløsende urofaktor hos demente viser vi til følgende studier:

*«Mye støy vil kunne utløse utfordrende atferd (Isaksson et al. 2009). « Personer med demens er også i særlig grad «spesielt sensitive for selv små endringer i miljøet « (Isaksson, Ulf, Sture Åström, Per-Olof Sandman og Stig Karlsson. 2009. Factors associated with the prevalence of behavior among residents living in nursing homes. Journal of Clinical Nursing 18(7):972-980. )

*«Tilfeldig bruk av musikk kan fungere som støy, og forverrer demenssymptomer.» " (Audun Myskja: «Integrated music in nursing homes – an approach to dementia care" Doktoravhandling 22.6.2012.)

* «Sanseinntrykk som mye støy... kan gi uro, stress eller katastrofereaksjoner hos mennesker med demens.» Forsker Brynjar Landmark: Studien Botilbud for mennesker med demens, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten 2009

*Det man skal være forsiktig med er volumet, det er avgjørende for effekten....høy musikk blir man fort sliten av og det skaper lett uro.» (Aldring og eldreomsorg. Forebygging og behandling av utfordrende atferd hos personer med demens i sykehjem. Høgskolen i Molde 2010.)

Om virkningen av støy i fysiologiske systemer

* «Eksponering for støy har vist seg å føre til aktivering i fysiologiske systemer som er typisk for en «stressrespons», noe som bl.a. gir økt hjertefrekvens og blodtrykk, samt økte nivåer av hormonene adrenalin, noradrenalin og kortisol. Slike responser er også observert hos personer utsatt for støy mens de sover.» (Helsedirektoratet: Musikkanlegg og helse. Veileder til arrangører og kommuner April 2011)

Akutt uro hos demente/eldre som helserisiko

* «Akutt uro hos en eldre person kan bety en livstruende tilstand, og symptomene er svært belastende både for pasienten selv og omgivelsene» «Psykisk stress og urolige omgivelser kan også utløse et delirium.» Akutt delirium er definert som «en tilstand som er preget av akutt svikt i kognitiv funksjon og oppmerksomhet, endret psykomotorisk atferd og forstyrret søvn-våkenhetsrytme»

Akutt uro hos eldre: Psykose, depresjon, delirium eller demens? Diagnostisering og behandling. Ingun Ulstein, spesiallege i psykiatri, ph.d., Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse, Oslo universitetssykehus HF, Ullevål.

Beboere i terminalfase

Hvert år dør 12-13 av våre beboere, i gjennomsnitt en beboer i måneden. Dette vil i praksis si at i den tre måneder lange perioden med konserter, kan det være beboerne som ligger for døden. For både den døende, pårørende og pleiepersonell vil det være en meget uverdig situasjon at livets siste timer skjer under kraftig støy fra en utendørs konsert. Alle som har vært til stede ved et dødsleie vet at det preges av verdighet, stillhet, samtale og sorg. Ved å vedta at Festningsområdet skal brukes som konsertarena, vil dermed også Trondheim kommune godta at konsertene skal gjennomføres uten hensyn til denne type situasjoner.

I § 3 Tjenestens innhold, punkt e i forskriften om en verdig eldreomsorg (Verdighetsgarantien) heter det at det skal legges til rette for "en verdig død". Å ligge for døden med støyen fra en utendørskonsert kan ikke kalles en verdig avslutning på livet.

Etter konsertene

Det heter i mulighetsstudien (side 19) at «i de aller fleste arrangement er utgangen etter endt forestilling den mest kritiske perioden. Publikum som har kommet over flere timer, forlater nå arrangementsområdet så å si samtidig. Dette setter helt spesielle krav til infrastruktur.” Studien tar også høyde for «at en hel del forsvinner andre veier langs med de forskjellige rutene.»

Sluttidspunktet for konsertene er satt til 23.00. Når publikum skal forlate arenaen vil det også oppstå «naturlig» støy som rop, hyl, høylydt snakk etc. Utgangen fra arenaen vil ligge i umiddelbar nærhet av sykehjemmet og BMO må derfor påregne ytterligere en periode med støy knyttet til konserten når publikum passerer sykehjemmet bort fra nærområdet ved festningen. Studien påpeker at «det er ikke mulig å forutsi nøyaktig hvilke veier publikum vil velge når de forlater arenaen.» Ved BMO er det en utbredt frykt at mange publikummere vil velge snarveier gjennom sykehjemmets område og dermed komme helt inntil bygningene. Å oppleve at hundre - og tusenvis av publikummere passerer rett utenfor vinduene på en tid av døgnet da det normalt er rolig, vil oppleves som en ytterligere belastning i forhold til støyen som selve konserten medfører. BMO holder det også som svært sannsynlig at busker, trær og annen vegetasjon - og i verste fall veggene på institusjonen - etter konserten vil bli brukt som avtrede av urinerende publikummere.


BMOs omdømme

BMO ble i 2010 kåret til «byens beste sykehjem» etter en bred brukerundersøkelse blant ansatte og beboere i sykehjemmene i Trondheim kommune. BMOs ansatte og styret arbeider målbevisst for å opprettholde vårt renome som det beste sykehjemmet i Trondheim. Vi frykter at en plassering av en konsertarena som nærmeste nabo til BMO, i tillegg til å ha en negativ helsemessig virkning på våre beboere, også vil skade vårt omdømme. Å være nabo til en utendørs konsertarena vil virke negativt inn på folks syn på vår institusjon fordi en slik plassering vil oppfattes å påvirke kvalitetene på vårt tilbud i feil retning. Vi står i fare for å bli kjent som sykehjemmet med konsertarenaen som nærmeste nabo.

Styrets konklusjoner

I § 9 (helsemessige ulemper som virksomhet eller eiendom påfører omgivelsene) i forskrift om miljørettet helsevern, heter det at «Støy og vibrasjoner skal ikke medføre helsemessig ulempe eller overskride helsemessig forsvarlig nivå.»

Etter styrets syn representerer støyen fra den planlagte konsertarenaen en helsefare for store deler av våre beboere.

Under henvisning til bestemmelsene i Lov om folkehelsearbeid ( folkehelseloven ) § 4a-8 og forskrift om miljørettet helsevern om å vurdere et forhold som kan føre til helseskade, ber vi derfor om at Trondheim kommune trekker sine planer om en konsertarena ved Kristiansten festning.

0 views